Først beregnes hvileforbruket
Vanlige formler bruker opplysninger som vekt, høyde, alder og kjønn for å anslå basalforbrenning eller hvileforbruk. Kalorikalkulatoren på denne siden bruker Mifflin–St Jeor-formelen.
Formelen gir et bedre utgangspunkt enn å bruke samme standardtall for alle, men mennesker med samme mål på papiret kan fortsatt ha ulikt faktisk energiforbruk.
Så kommer aktiviteten
Hvileforbruket justeres deretter med en aktivitetsfaktor. Jo høyere aktivitetsnivå, desto høyere blir det beregnede dagsbehovet.
Den største usikkerheten ligger ofte her. Det kan være vanskelig å avgjøre om en vanlig uke passer best som lett, moderat eller svært aktiv.
Hva kan resultatet brukes til?
Beregningen er nyttig for å forstå størrelsesorden og sammenhengen mellom kropp, aktivitet og energibehov. Den bør ikke behandles som en måling med null feilmargin.